Å STAÅ I KØ – EN FILOSOFISK REFLEKSJON

Jeg sto nylig i kø i butikken, og da køen beveget seg langsomt fremover, kunne jeg ikke la være å tenke på denne tilsynelatende trivielle handlingen. Det slo meg at det er ganske utrolig hvor mye køståing egentlig sier om oss som mennesker.
For det første viser det hvor tålmodige vi kan være. Vi står ofte i kø i timevis uten å klage, selv om vi vet at vi kunne brukt den tiden på mer meningsfylte ting. Dette viser en enorm evne til å vente, som er ganske beundringsverdig.
For det andre avslører køståing vår sosiale natur. Vi står sammen i kø med folk vi ikke kjenner, og vi respekterer hverandres plass i køen. Dette viser at vi er i stand til å samarbeide, selv med fremmede.
Så er det den filosofiske siden av køståing. Det er en metafor for livet. Vi står alle i kø, og vi venter alle på noe. Det kan være en ny jobb, en ny kjærlighet, eller bare en bedre fremtid. Og akkurat som i køen, er det de som er tålmodige og venter sin tur, og de som prøver å snyte køen.
Men til syvende og sist er køståing en påminnelse om at vi er alle mennesker. Vi har alle de samme behovene, og vi har alle de samme drømmer. Og når vi står i kø, er det verdt å huske at vi alle er på samme reise, og at vi alle venter på noe bedre.
Så neste gang du står i kø, ikke tenk på det som en plage. Tenk på det som en mulighet til å reflektere over livet ditt og over menneskeheten som sådan. Og hvem vet, kanskje du lærer noe nytt om deg selv og verden rundt deg.