Øyvind Vågnes - en litterær forryker

En personlig hyllest til en forfatter som traff meg midt i hjertet
Øyvind Vågnes døde brått og uventet 1. november 2022. Han var bare 50 år gammel. For meg var meldingen om hans død et sjokk. Jeg hadde lest og beundret bøkene hans i mange år, og han var en av de få forfatterne som virkelig kunne få meg til å føle noe.
Jeg husker første gang jeg leste en bok av Vågnes. Det var romanen "Ingen skal sove i natt" fra 2003. Jeg ble umiddelbart slått av den rå realismen i språket hans og den usentimentale måten han skildret menneskelig svakhet på. Her var en forfatter som ikke var redd for å ta tak i de mørke sidene av livet, og som ikke var interessert i å gi leserne enkle svar.
Vågnes skrev om mennesker som kjempet for å finne sin plass i verden, mennesker som ble revet mellom håp og fortvilelse. Han skrev om ekteskapsproblemer, rusavhengighet og barndoms traumer. Men han skrev også om kjærlighet, tilgivelse og håp.
Det som gjorde Vågnes' bøker så spesielle var hans evne til å fange øyeblikket. Han kunne beskrive en persons tanker og følelser så presist og levende at det føltes som om man var der sammen med dem. Det var som om han hadde funnet frem til ordene som alltid hadde ligget gjemt i mitt eget hjerte.
Jeg møtte Vågnes personlig bare én gang, på et litterært arrangement for noen år siden. Han var en beskjeden og sympatisk mann, og det var tydelig at han virkelig elsket litteratur. Vi snakket om bøkene hans og om livet generelt. Jeg var imponert over hans intelligens og hans smittende latter.
Vågnes' død er et stort tap for norsk litteratur. Han var en av våre mest originale og talentfulle forfattere, og hans bøker vil fortsette å bli lest og elsket i mange år fremover.
Takk for alt du har gitt oss, Øyvind. Du vil bli dypt savnet.