Det er trist å høre at Alexander Reichenberg, en kjær venn og respektert kollega, gikk bort i en alder av 59 år. Hans bortgang er et stort tap for oss alle som kjente ham, og for musikkverdenen generelt.
Alexander var en virtuos pianist og en talentfull komponist. Jeg hadde gleden av å spille med ham ved flere anledninger, og jeg ble alltid imponert av hans tekniske ferdigheter og musikalske innsikt. Hans spill var alltid full av liv og lidenskap, og han hadde en unik evne til å formidle følelser gjennom musikken sin.
Men Alexander var mer enn bare en musiker. Han var også en snill og omsorgsfull person med en smittende latter. Han hadde alltid et smil i ansiktet, og han var alltid villig til å hjelpe andre. Han var en ekte venn, og jeg vil savne ham dypt.
Alexander Reichenbergs musikk vil fortsette å leve videre, og han vil bli husket som en av de store pianistene i vår tid. Hans bortgang er et stort tap for musikkverdenen, men hans musikk vil fortsette å inspirere og glede oss i årene som kommer.
Jeg sender mine dypeste kondolanser til Alexanders familie og venner. Måtte hans minne være en velsignelse for dem alle.
Jeg vil gjerne dele et personlig minne om Alexander. Vi spilte en gang sammen i en konsert i Carnegie Hall. Da vi gikk på scenen, kunne jeg se at han var litt nervøs. Men så snart han begynte å spille, forsvant all nervøsitet. Han spilte med en slik lidenskap og intensitet at publikum ble helt trollbundet.
Etter konserten kom en kvinne bort til oss og sa at hun aldri hadde hørt noe så vakkert før. Hun sa at Alexanders spill hadde rørt henne til tårer. Alexander ble så glad da han hørte dette, og han smilte fra øre til øre.
Det var en av de største kveldene i livet mitt, og jeg vil aldri glemme den. Takk for alt, Alexander. Du vil bli dypt savnet.