Alvaro Morata – Den evigvarende spissen

Når man tenker på Alvaro Morata, dukker det opp et bilde av en spiss som alltid har vært omgitt av tvil. En talentfull spiller som aldri har helt klart å leve opp til sitt potensial. Men er dette bildet rettferdig?

Morata er født i Madrid og startet sin karriere i Real Madrids ungdomsakademi. Han debuterte for førstelaget i 2010 og scoret 10 mål på 31 kamper i sin første sesong. Men det var først da han ble lånt ut til Juventus i 2014/2015-sesongen at han virkelig begynte å skinne. I sin første sesong i Italia scoret han 15 mål på 46 kamper og hjalp laget til å vinne Serie A og Coppa Italia.

Moratas prestasjoner i Juventus tiltrakk seg oppmerksomhet fra Real Madrid, som hentet ham tilbake til klubben sommeren 2016. Men oppholdet hans der ble ikke like suksessfullt. Han scoret bare 20 mål på 72 kamper og ble ofte kritisert for manglende effektivitet foran mål.

I 2017 ble Morata solgt til Chelsea for en overgangssum på 60 millioner pund. I sin første sesong på Stamford Bridge scoret han 16 mål på 48 kamper. Men igjen ble han kritisert for å ikke være en pålitelig målscorer. Etter to sesonger i Chelsea ble Morata lånt ut til Atletico Madrid i 2019/2020-sesongen.

I Atletico Madrid har Morata endelig begynt å finne formen. I sin første sesong scoret han 16 mål på 44 kamper og hjalp laget til å vinne La Liga-tittelen. Forrige sesong scoret han 19 mål på 48 kamper og ble toppscorer i laget.

Så hvorfor har Morata vært så inkonsekvent i hele sin karriere? Noen kritiserer ham for å mangle selvtillit og fokus. Andre mener at han ganske enkelt ikke er god nok til å være en toppscorer på toppnivå. Men hva om det er noe mer? Hva om Morata bare er en annen av disse talentfulle spillerne som aldri helt klarer å leve opp til sitt potensial?

Det er fortsatt tidlig å si om Morata vil lykkes i Atletico Madrid på lang sikt. Men prestasjonene hans den siste sesongen har vært oppmuntrende. Hvis han kan fortsette å score mål og hjelpe laget til å vinne trofeer, vil han kanskje endelig klare å kvitte seg med stempelet som "den evigvarende spissen".