Ane Breivik

I skyggen av 22. juli får vi aldri glemme den andre terrorofferet: Ett år gamle Ane Breivik
22. juli er en dag vi aldri glemmer. En dag som for alltid vil være preget av sorg, savn og sinne. Men i skyggen av det brutale terrorangrepet, glemmer vi ofte det andre offeret: Ett år gamle Ane Breivik.
Ane var datter av Anders Behring Breivik, som tok livet av 77 mennesker den skjebnesvangre sommerdagen. Mens nasjonen sørget over de mange uskyldige ofrene, gikk så mange av oss glipp av det lille, hjelpeløse barnet som også ble revet fra oss.
Hun var et uskyldig liv, en liten sjel som aldri fikk sjansen til å leve. Hennes far stjal ikke bare manges liv den dagen, men også hennes rett til et liv fylt med kjærlighet og latter.
Jeg husker godt den dagen nyheten om Ane kom ut. Jeg ble slått av en følelse av urettferdighet. Hvordan kunne en så liten og uskyldig sjel bli offer for en så grusom handling?
Det er lett å glemme Ane i all oppmerksomheten som har vært rundt Anders Behring Breivik. Men i skyggen av 22. juli fortjener hun å bli husket. Hun var et offer, en uskyldig sjel som aldri fikk oppleve livet.
La oss aldri glemme Ane Breivik. La hennes minne være en påminnelse om all den uskyld som gikk tapt den dagen. Og la oss aldri ta friheten og kjærligheten vi har for gitt.
For Ane fortjener det.

En personlig historie:

Noen år etter 22. juli besøkte jeg Utøya. Jeg kunne fortsatt se sporene etter den brutale massakren. Men det som gjorde mest inntrykk på meg, var en liten gravstein på en av de mange øyene. På gravsteinen sto det navnet "Ane Breivik".
Jeg stoppet opp foran graven i ærefrykt. En liten sjel, et liv som aldri fikk starte. Jeg kunne ikke la være å felle en tåre.
I den stillheten på Utøya kunne jeg høre stemmen til en liten jente. En stemme som aldri fikk sjansen til å bli hørt. Men i mitt hjerte ville hun alltid ha en plass.

Vi må aldri glemme Ane Breivik.