Asbjørn Skåland

Når jeg ser på bildet av Asbjørn Skåland, tenker jeg på en mann som ikke gir opp. En mann med et hjerte av gull og en ukuelig viljestyrke. En mann som forandret livet mitt for alltid.

Jeg traff Asbjørn for første gang da jeg var 10 år gammel. Jeg var et sjenert og innesluttet barn, og jeg hadde få venner.
Asbjørn var annerledes. Han var alltid blid og vennlig, og han hadde alltid tid til å snakke med meg.
Han så noe i meg som ingen andre gjorde, og han oppmuntret meg til å komme ut av skallet mitt. Han fortalte meg at jeg var spesiell, og at jeg kunne oppnå hva jeg ville hvis jeg bare trodde på meg selv.

Asbjørn var mer enn bare en trener for meg. Han var en mentor, en venn og en inspirasjon.
Han lærte meg ikke bare om håndball, men han lærte meg også om livet.
Han lærte meg viktigheten av hardt arbeid, utholdenhet og aldri å gi opp på drømmene mine.
Han lærte meg også viktigheten av å være snill og respektfull mot andre.
Asbjørn hadde en enestående evne til å se det beste i alle, og han fikk alltid det beste ut av hver enkelt.

Jeg er så takknemlig for at jeg fikk møte Asbjørn.
Han gjorde en enorm forskjell i livet mitt, og jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten ham.
Asbjørn, du er en sann inspirasjon for meg, og jeg vil aldri glemme alt du har gjort for meg.

Tusen takk for alt, Asbjørn!