Som ung og ambisiøs løper stod jeg på startstreken til "Bislett 24" med en blanding av spenning og nervøsitet. Det var en latterlig tanke - å løpe i 24 timer sammenhengende - men også en enorm utfordring som lokket meg.
Gjennom de lange, søvnløse timene som fulgte, lærte jeg mye om meg selv. Lærte om tåleevne, grenser og den utrolige evnen kroppen har til å fortsette, selv når sinnet sier stopp.
Jeg tenkte mye på hva som inspirerte meg til å holde ut. Var det å sette en personlig rekord, eller å bevise noe for meg selv? Etter hvert som timene gikk, forsto jeg at motivasjonen min ikke bare var personlig. Jeg løp også for de som ikke kunne løpe selv, for de som kjempet mot sykdom eller motgang.
Da solen endelig sto opp, hadde jeg tilbakelagt over 160 kilometer. Kroppen var utmattet, men sinnet fylt med en eufori og følelse av prestasjon som ikke kan beskrives.
Bislett 24 er mer enn bare et løp. Det er en opplevelse som forandrer livet, en opplevelse som lærer deg at alt er mulig hvis du bare tror på deg selv og aldri gir opp. Det å krysse målstreken etter 24 timer føltes som å erobre en fjelltopp. Det var en følelse av seier som jeg aldri vil glemme.