Bjørnefar

I en skog langt borte, hvor solen skinner gjennom løvverket og fuglene kvitrer, lever det en bjørn som heter Bjørnefar. Han er stor og brun, med kraftige ben og en buskete hale. Bjørnefar er en snill og omsorgsfull bjørn, men han kan også være veldig skremmende når han føler seg truet.
En dag, da Bjørnefar spaserte gjennom skogen, kom han over en liten jente som hadde gått seg vill. Hun var redd og sulten, og Bjørnefar kunne ikke la være å hjelpe henne. Han tok henne med tilbake til hulen sin og ga henne mat og et sted å sove.
Neste morgen våknet jenta og fant Bjørnefar sittende ved siden av henne. Han smilte vennlig til henne og spurte hvordan hun hadde det. Jenta fortalte ham at hun hadde gått seg vill og at hun var redd for å aldri finne hjem igjen. Bjørnefar beroliget henne og sa at han ville hjelpe henne å finne veien hjem.
Bjørnefar og jenta tilbrakte dagen sammen. De gikk gjennom skogen, lekte og snakket. Jenta lærte mye om skogen og dyrene som levde der. Bjørnefar lærte mye om mennesker og deres måter å leve på.
Da solen begynte å gå ned, visste Bjørnefar at det var på tide å bringe jenta hjem. Han førte henne tilbake til landsbyen hennes og overlot henne til foreldrene hennes. Jenta var så glad for å se dem igjen, og hun takket Bjørnefar for hjelpen.
Bjørnefar snudde seg og gikk tilbake til skogen. Han var glad for å ha hjulpet jenta, men han var også litt trist fordi han ikke ville se henne igjen. Men han visste at hun ville være trygg og lykkelig hjemme hos foreldrene sine.
Og slik levde Bjørnefar lykkelig i skogen, og hjalp alle som trengte det. Han var en snill og omsorgsfull bjørn, og alle som kjente ham, elsket ham.