Bridgerton: En hertugs hemmelige kjærlighet

Av en uoppmerksom leser

Jeg må innrømme at jeg ikke var noen fan av "Bridgerton" da den først kom ut. Jeg syntes det var for nytt, for moderne og for dramafylt for min smak. Men så, en regnfull kveld, med ingenting annet å se på, ga jeg det en sjanse. Og jeg ble hekta.

Det som gjorde "Bridgerton" så spennende for meg var ikke bare det fantastiske kostymet og det vakre landskapet, men også den komplekse og gripende historien. Jeg kunne ikke la være å bli dratt inn i hertug Hastings' verden, en tilsynelatende kynisk rake som skjuler et mykt hjerte. Og jeg elsket Lady Whistledowns sladder, som ga oss en tittek inn i det hemmelige livet til Londons elite.

En av tingene som gjorde "Bridgerton" så spesiell var kjemien mellom Daphne Bridgerton og hertugen av Hastings. >Phoebe Dynevor og >Regé-Jean Page hadde en utrolig forbindelse på skjermen, og jeg kunne ikke la være å heie på dem hele veien.

Daphne: En uskyldig debutant som lengter etter ekte kjærlighet

>Hertugen: En attraktiv og mektig hertug med et hemmelig sår

Lady Whistledown: En anonym sladrekronikør som avslører skandalene i London

Det som også gjorde "Bridgerton" så interessant var hvordan det utforsket temaer som rase og klasse. Hertugen av Hastings er en svart mann som må kjempe for sin plass i samfunnet, og hans forhold til Daphne utfordrer datidens sosiale normer. Serien viser også hvordan kvinner ble behandlet på den tiden, og den mangelen på valgfrihet de hadde.

Jeg anbefaler "Bridgerton" til alle som liker historiske drama, romantikk og gode historier. Det er en serie som vil holde deg underholdt fra begynnelse til slutt. Og hvem vet, du kan ende opp med å bli like hekta som meg.

P.S. Jeg gleder meg allerede til sesong 2!