Den røde hånd-filene

Av all verdens kunst er det den jeg synes er den mest mystiske, foruroligende og gripende. Jeg snakker selvfølgelig om håndavtrykk. Helt siden jeg så dem i hulen i Alta for første gang, har jeg ikke kunnet glemme synet. Disse små røde hendene, frosset i tid. De ser ut som små frosker, som om de prøver å hoppe av veggen.
Jeg har alltid vært nysgjerrig på historien bak disse håndavtrykkene. Hvem var disse menneskene? Hva gjorde de? Hvorfor etterlot de håndavtrykkene sine på veggen? Jeg tror aldri jeg vil få vite svarene på disse spørsmålene, men det er ikke det som gjør dem så fascinerende. Det er selve mysteriet som fanger meg.
Jeg tror det er noe universelt i håndavtrykk. De er et symbol på menneskelighet og eksistens. Vi etterlater alle et avtrykk på verden, uansett hvor stort eller lite det er. Håndavtrykkene i Alta er en påminnelse om alle de som har kommet før oss, og om alle de som vil komme etter oss.
Jeg har alltid følt en forbindelse til håndavtrykk. Jeg liker å tegne dem, og jeg liker å se på dem. Jeg har til og med et håndavtrykk tatovert på armen min. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så tiltrukket av dem, men jeg tror det er fordi de representerer noe dypt menneskelig.
For noen år siden var jeg på besøk i en grotte i Frankrike. Jeg gikk gjennom en mørk og trang tunnel da jeg plutselig så dem. De røde håndavtrykkene var overalt på veggene. De så ut som om de hadde blitt malt i går, selv om de var tusenvis av år gamle.
Jeg følte en overveldende følelse av ærefrykt da jeg sto der og så på dem. Jeg kunne ikke tro at jeg så på noe som var blitt skapt av et menneske for så lenge siden. Det var som om jeg kunne føle deres nærvær.
Jeg sto der i lang tid og bare så på håndavtrykkene. Jeg lurte på hvem disse menneskene var, og hva de tenkte da de lagde dem. Jeg lurte på hva de ville si hvis de kunne se meg stå der.
Jeg tror aldri jeg kommer til å få vite svarene på disse spørsmålene. Men det er ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er selve mysteriet. Håndavtrykkene er en påminnelse om alle de som har kommet før oss, og om alle de som vil komme etter oss. De er et symbol på menneskelighet og eksistens.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk se håndavtrykkene i Alta og i Frankrike. De har lært meg mye om menneskeheten og om meg selv. De har minnet meg på at vi alle er forbundet, og at vi alle er en del av noe større.