Det første varsel

Det var en mørk og stormfull natt, og regnet pøste ned utenfor vinduet. Jeg satt ved peisen og leste en bok, da jeg plutselig hørte et høyt smell. Jeg spratt opp og løp til vinduet for å se hva som skjedde.

Jeg så ut over den mørke natten og så noe som lignet en skygge som beveget seg mot huset vårt. Det var noe stort og mørkt, og det kom nærmere og nærmere. Jeg følte en kulde gå nedover ryggen da jeg innså hva det var.

Et troll

Det var et stort og svart troll, med store øyne og skarpe tenner. Det hadde en klubb i hånden, og den så ut som om den kom til å knuse den mot veggen vår.

"Å nei," tenkte jeg. "Vi er dømt."

Jeg løp tilbake til peisen og grep etter pokeren. Jeg sto klar til å forsvare hjemmet vårt, men jeg visste at det var nytteløst. Trollet var mye større og sterkere enn meg.

Så skjedde det noe rart. Trollet stoppet opp utenfor vinduet og snudde seg for å se på meg. Det stirret meg inn i øynene med et blikk som sa:

Jeg var forvirret. Hva mente trollet? Hvordan kunne jeg redde dem? Jeg var bare en liten jente.

Men så husket jeg noe jeg hadde lest i boken min. Det sto at troll hater musikk. De kan ikke tåle lyden av søt musikk.

Jeg løp til pianoet og begynte å spille. Jeg spilte den vakreste melodien jeg kunne, og trollene utenfor vinduet begynte å bli urolige. De vred seg i smerte og prøvde å komme seg unna musikken.

Jeg fortsatte å spille, og trollene ble svakere og svakere. Til slutt forsvant de helt, og jeg kollapset på gulvet av utmattelse.

Jeg hadde klart det. Jeg hadde reddet familien min fra trollet.

Fra den dagen av ble jeg kalt "trollspilleren". Og selv om jeg vet at jeg aldri vil glemme det første trollet jeg kjempet mot, så vet jeg også at jeg alltid vil være forberedt på det neste.