Det sprøeste som har skjedd meg som forfatter

Å være forfatter er et morsomt yrke, men det kommer også med noen merkelige hendelser. Jeg skal dele en av de sprøeste tingene som har skjedd meg mens jeg skrev.
Jeg satt på en kafé og skrev på min nye roman da jeg hørte en samtale ved bordet ved siden av meg. En mann snakket høyt og skildret en helt vill historie om et ran han hadde vært vitne til. Jeg lyttet oppmerksomt, og plutselig skjønte jeg at det var mitt eget plot for romanen han fortalte!
Jeg ble helt satt ut. Her satt jeg og skrev på en fiktiv historie, og ved bordet ved siden av meg fortalte noen den samme historien som om den var helt sann. Jeg måtte nesten klype meg i armen for å tro at det faktisk skjedde.
Jeg ble usikker på hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg avbryte mannen og si at han stjal min historie? Eller skulle jeg bare la det gå og la ham tro at det var hans eget opplevelse?
Til slutt bestemte jeg meg for å ikke si noe. Historien var tross alt ikke beskyttet av opphavsrett, og mannen hadde antageligvis bare tatt feil. Men jeg kunne ikke la være å lure på om han virkelig var vitne til ranet, eller om han bare var en veldig kreativ historieforteller.
Det ble en merkelig og minnerik dag. Jeg har aldri opplevd noe lignende igjen, men det er en påminnelse om at virkeligheten kan være langt mer sprø enn fiksjonen.