Frøya Dorsin

Det var en gang en vakker ung kvinne som het Frøya Dorsin. Hun bodde i en liten landsby ved havet. Frøya var en dyktig fisker, og hun hadde et godt hjerte. Hun var alltid villig til å hjelpe andre, og hun var alltid i godt humør.

En dag da Frøya var ute og fisket, så hun en liten båt som var i havsnød. Hun rodde raskt til båten og fant en ung mann som lå og sov i bunnen av båten. Mannen var våt og kald, og han hadde tydeligvis vært ute i sjøen i lang tid.

Frøya tok mannen med seg hjem til hytta si og ga ham noe varmt å drikke. Mannen fortalte Frøya at han het Harald, og at han var på vei hjem fra en fisketur da båten hans ble tatt av en storm. Harald hadde vært i sjøen i flere timer, og han var veldig takknemlig for at Frøya hadde reddet ham.

Frøya og Harald tilbrakte resten av dagen sammen, og de pratet og lo. Harald fortalte Frøya om livet sitt, og Frøya fortalte Harald om livet sitt. De fant ut at de hadde mye til felles, og de ble gode venner.

Neste dag rodde Harald ut på havet igjen for å fiske. Frøya så etter ham fra hytta si, og hun ba for at han skulle komme trygt hjem. Harald var ikke hjemme før sent på kvelden, og Frøya ble veldig bekymret. Hun gikk ut på brygga og så utover havet, og hun så Haralds båt nærme seg land.

Harald hadde hatt en god fisketur, og han hadde med seg masse fisk til Frøya. Frøya ble så glad for å se ham, og hun ga ham en stor klem. Harald og Frøya spiste fisk sammen til middag, og de pratet og lo hele kvelden.

Harald og Frøya fortsatte å være gode venner, og de tilbrakte mye tid sammen. De gikk turer i skogen, de rodde ut på havet og de satt hjemme i hytta og pratet. Harald ble forelsket i Frøya, og han fridde til henne. Frøya sa ja, og de giftet seg.

Harald og Frøya fikk to barn, en gutt og en jente. De levde lykkelig sammen i mange år, og de var alltid der for hverandre.