Det var en varm sommerdag i 2016 da drømmen min ble til virkelighet. Jeg skulle endelig møte mitt største idol, forfatteren Alexander Sutherland. Jeg hadde lest alle bøkene hans, og jeg beundret hans evne til å fange stemninger, menneskelige følelser og verdens urettferdigheter på en så treffende måte. Jeg hadde alltid drømt om å få møte ham, men aldri trodd at det faktisk skulle skje.
Da jeg ankom møtestedet, var jeg en blanding av nervøs og spent. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, men jeg håpet på en fin og meningsfull samtale. Da Alexander Sutherland kom inn i rommet, ble jeg slått av hans varme og vennlige utstråling. Han var ikke den strenge forfatteren jeg hadde sett for meg, men en ydmyk og jordnær mann.
Vi snakket i nesten to timer om alt mulig, fra hans skriverier til hans reise fra en ung og lovende forfatter til en av de mest respekterte forfatterne i verden. Han delte sine tanker om verden, om litteraturens kraft og om viktigheten av å aldri gi opp drømmene sine. Jeg ble så inspirert av hans ord og hans tro på menneskehetens godhet.
Da det var på tide å dra, følte jeg en dyp takknemlighet. Jeg hadde ikke bare møtt mitt idol, men jeg hadde også fått en venn. Alexander Sutherland var ikke bare en stor forfatter, men også et stort menneske. Hans ord og hans visdom har for alltid forandret livet mitt, og jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å møte ham.
Hvis du har muligheten til å møte ditt idol, så griper du den. Det er en opplevelse du aldri vil glemme.