Hvor er det blitt av all den gode norske musikken?

Jeg har lagt merke til en stadig dårligere standard på norsk musikk de siste årene. Det som en gang var et levende og blomstrende landskap, preget av mangfold og kreativitet, har nå blitt en uinspirerende ørken av kjedelige poplåter og uoriginale kopier.
Hvor er den musikken som rørte oss, som fikk oss til å danse og tenke?
Jeg husker fortsatt med glede den første gangen jeg hørte "Sommerfuglvinger" av Bjørn Eidsvåg. Teksten var så vakker og melodien så smittende at jeg umiddelbart ble hekta. Sangen handlet om å finne styrke i vanskelige tider, om å fly som en sommerfugl til tross for mørket rundt seg. Den ga meg håp og trøst, og den er fortsatt en av mine favorittsanger den dag i dag.
Men hvor er det blitt av slike sanger? De fleste norske artister i dag virker mer opptatt av å produsere hitlåter som skal spilles på radio, enn å lage musikk som har noe å si. Tekstene er banale og repetitive, melodiene er enkle og forglemmelige. Det er som om de har glemt hva musikk egentlig handler om: kommunikasjon, følelser, lidenskap.
Jeg savner den gamle, gode norske musikken.
Den musikken som fortalte historier, som satte tanker i sving, som fikk oss til å føle noe. Den musikken som gjorde Norge til en musikalsk stormakt.
Jeg er ikke den eneste som tenker slik. Mange andre nordmenn har uttrykt frustrasjon over den dårlige kvaliteten på norsk musikk. Vi lengter etter den gamle tiden, da norske artister ikke var redd for å være originale, for å eksperimentere, for å ta risiko.
Jeg håper at norsk musikk snart vil finne tilbake til sin gamle storhet.
At vi en gang vil få høre nye sanger som rører oss, som inspirerer oss, som får oss til å tenke og føle. At vi en gang vil få oppleve igjen den magien som bare god musikk kan gi.
Inntil da, får vi bare fortsette å lete etter gode norske sanger på Spotify og YouTube. Og vi får håpe at vi en dag finner dem.