Jeg har aldri vært en hageentusiast. Faktisk har jeg alltid vært mer en bokorm enn en gartner. Men det var før jeg møtte min kone, som er en ivrig hageelsker.
I begynnelsen forsøkte jeg å unngå hagearbeid så godt jeg kunne. Men min kone er en tålmodig kvinne, og sakte men sikkert lærte hun meg å se skjønnheten i plantenes verden.
En dag viste hun meg en liten, grønn plante som hun hadde dyrket fra frø. Det var noe så skjørt og vakkert over den at jeg ikke kunne la være å bli rørt.
Jeg begynte å hjelpe min kone i hagen, og snart oppdaget jeg at det faktisk var ganske avslappende. Det var noe terapeutisk i å grave i jorden, plante blomster og se dem vokse.
Etter hvert som plantene i hagen blomstret, begynte også noe annet å blomstre i meg. En følelse av stolthet og tilhørighet. Jeg hadde skapt noe vakkert med mine egne hender, og det ga meg en enorm glede.
Nå er jeg ikke lenger bare en bokorm. Jeg er også en hageentusiast. Min kone har lært meg at selv de mest grønnsaksløse tommelfingre kan finne glede og tilfredsstillelse i hagearbeidets verden.
Så hvis du har en grønnsaksløs tommelfinger, ikke gi opp. Med litt tålmodighet og veiledning kan du også oppdage gleden ved å skape noe vakkert i hagen din.
Her er noen tips til deg som vil bli en ivrig hageelsker:
Så kom deg ut i hagen og begynn å plante! Du vil ikke angre på det.