Idyllfestivalen

Det er den siste torsdagen i juli, og du kommer ikke til å tro meg når jeg forteller hvor jeg befinner meg. Her i Fredriksten festning i Halden står jeg og svetter i en stor folkemengde, ikledd bare en minimal sommerkjole og Converse. Jeg har stått her i en halvtime og ventet på at konserten skal starte, og å si at jeg er spent er en underdrivelse.

For nøyaktig ett år siden var jeg her på den samme festivalen, sammen med venninnen min. Vi var 16 år gamle, og vi sang med på hver eneste sang og danset til føttene var ømme. Det var en magisk kveld, fylt med glede og latter og den ene gode opplevelsen etter den andre.

I år er alt annerledes. Jeg er her alene, og jeg har ingen å dele den med. Men det gjør ikke så mye, for jeg er like begeistret som i fjor, kanskje til og med enda mer. Festivaler har alltid vært noe spesielt for meg, og jeg tror det er fordi det er en så fin arena for å være akkurat den man er. Her kan du kle deg ut, synge med på favorittsangene dine og danse som om ingen ser på, og det vil alltid være noen som føler det på samme måte.

Idyllfestivalen er en av de største og mest populære festivalene i Norge, og det er ikke uten grunn. Med en variert lineup, god stemning og fantastiske omgivelser er det ikke rart at folk strømmer til Halden hvert år. Og selv om jeg er her alene, føler jeg meg ikke det. Jeg er omgitt av mennesker som elsker musikk like mye som meg, og vi har alle det samme målet: å ha det gøy.

Jeg har aldri vært den som liker å være alene. Jeg er en sosial person, og jeg liker å ha folk rundt meg. Men å være alene på festival er ikke så ille som jeg trodde det skulle være. Jeg har møtt mange hyggelige mennesker, og jeg har lært mye om meg selv. Jeg har lært at jeg er mer selvstendig enn jeg trodde, og at jeg kan klare meg selv.

Nå strømmes det endelig inn på scenen, og jeg kjenner at det kribler i hele kroppen. Jeg er så klar for denne konserten. Jeg vet at det kommer til å bli en kveld jeg sent vil glemme.

Og det blir det. Jeg hopper og danser og synger for full hals, og jeg føler meg mer levende enn jeg har gjort på lenge. Jeg er omgitt av mennesker som føler det samme, og det er en følelse som er helt ubeskrivelig. Jeg er så glad for at jeg bestemte meg for å komme hit, selv om jeg er alene. For dette er en kveld jeg kommer til å huske resten av livet.

Når konserten er over, er jeg sliten, men lykkelig. Jeg går hjemover med et stort smil om munnen, og tenker på alle de gode stundene jeg har hatt i kveld. Jeg tenker på venninnen min, og jeg smiler. Jeg vet at hun ville vært glad for meg hvis hun var her.

Jeg har lært mye i kveld. Jeg har lært at jeg kan klare meg selv, og at jeg er sterkere enn jeg trodde. Jeg har lært at det er viktig å være åpen for nye opplevelser, og at man aldri bør la frykten for å være alene hindre en.

Jeg vet at jeg kommer til å komme tilbake til Idyllfestivalen neste år. Og da håper jeg at jeg får dele den med noen jeg er glad i.