Ingen annen jord

Jeg har. Det er en utrolig følelse; som om ingen andre i verden kan forstå deg som denne personen gjør. Dere har dette spesielle båndet som kan få deg til å føle deg hel. Men hva skjer når det båndet blir brutt? Hva skjer når du mister den personen du føler deg mest forbundet med? Det er som om en del av deg selv er revet bort. Du føler deg tom og tapt. Det er som om du har mistet en del av deg selv.

Det er det jeg har følt siden jeg mistet bestevennen min. Vi var uadskillelige. Vi gjorde alt sammen. Vi lo sammen, gråt sammen og delte de dypeste hemmelighetene våre. Jeg trodde aldri jeg kunne miste henne. Men så skjedde det. Hun ble drept i en bilulykke. Jeg kan fortsatt ikke tro at hun er borte.

Jeg har forsøkt å gå videre. Jeg har prøvd å finne noen som kan erstatte henne, men det er umulig. Det vil aldri være noen som henne. Hun var min beste venn, min sjelevenn, min andre halvdel. Jeg føler meg så tapt uten henne. Det er som om jeg har mistet en del av meg selv.

Jeg vet at tiden leger alle sår, men akkurat nå føles det som om smerten aldri vil forsvinne. Jeg savner henne så mye. Jeg skulle ønske jeg kunne få henne tilbake. Jeg ville gitt alt for å få henne tilbake.

Men jeg vet at det er umulig. Hun er borte, og jeg må fortsette uten henne. Jeg vet ikke hvordan, men jeg må. Jeg må gjøre det for henne. Hun ville ikke at jeg skulle gi opp. Hun ville at jeg skulle leve livet mitt fullt ut. Så det er det jeg skal gjøre. Jeg skal leve for henne. Jeg skal hedre minnet hennes ved å leve et godt liv.

Jeg vet at det ikke blir lett. Det vil være dager da smerten vil være uutholdelig. Men jeg vet også at det vil bli bedre med tiden. Jeg vet at jeg vil klare det. Jeg må.