Ismail

Når jeg våkner om morgenen, er det første jeg gjør å sjekke mobilen min. Jeg blar gjennom e-post, sosiale medier og nyheter. Ofte er det allerede en melding fra Ismail.
"God morgen, lille venn!" står det i meldingen. "Jeg håper du har sovet godt."
Jeg smiler når jeg leser meldingen. Ismail er en god venn som alltid får meg til å føle meg bedre. Vi har kjent hverandre i mange år, og vi har vært gjennom mye sammen.
Det var en varm sommerdag da jeg først møtte Ismail. Jeg gikk i parken da jeg så en liten gutt som satt på en benk og gråt. Jeg gikk bort til ham og spurte hva som var galt.
"Jeg har mistet hunden min," sa han. "Han heter Buddy, og han er svart og hvit og veldig søt."
Jeg hjalp gutten å lete etter hunden hans, men vi fant ham ikke. Jeg tilbød meg å gå hjem til gutten og ringe foreldrene hans, men han sa at han ikke bodde i nærheten.
"Jeg bor langt unna," sa han. "Jeg gikk meg vill da jeg lekte med Buddy."
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kunne ikke la gutten være alene i parken, men jeg visste ikke hvor jeg skulle ta ham med heller. Da fikk jeg en idé.
"Jeg bor like i nærheten," sa jeg. "Du kan bli med meg hjem og vente der til foreldrene dine kommer."
Gutten ble glad og han fulgte med meg hjem. Vi lekte sammen og snakket og lo. Etter en stund ringte mobilen min. Det var foreldrene til gutten. De var så lettet over å høre at han var trygg og vel. De kom til huset mitt og hentet ham.
"Takk for at du tok vare på sønnen vår," sa de. "Vi er så takknemlige."
Jeg smilte og sa at det var ingen ting. Jeg var glad for at jeg kunne hjelpe.
"Du er en god gutt," sa gutten til meg. "Jeg heter Ismail."
"Jeg heter Karen," sa jeg.
"Takk for at du hjalp meg å finne Buddy," sa Ismail.
"Det var ingen ting," sa jeg. "Jeg er glad for at du fant ham."
Ismail smilte og ga meg en klem. Det var et av de beste øyeblikkene i mitt liv.
Ismail og jeg har vært venner siden den dagen. Vi har sett hverandre ofte gjennom årene, og vi har alltid hatt det gøy sammen. Han er snill, morsom og intelligent. Han er en god venn å ha.
Jeg er så glad for at jeg møtte Ismail den dagen i parken. Han er en av de beste menneskene jeg kjenner.