Jan Helge Andersen - guttens beste venn




Jan Helge Andersen er en norsk tidligere straffedømt mann som var involvert i Baneheia-drapene i Kristiansand i 2000. Han var 19 år gammel da han sammen med den da 15 år gamle Viggo Kristiansen ble dømt for drapene på to åtte år gamle jenter. Andersen tilsto drapene, mens Kristiansen nektet skyld. Begge ble dømt til 21 års fengsel, men Kristiansen ble i 2021 frikjent etter 20 år i fengsel.
Andersen har i ettertid tatt avstand fra drapene og uttrykt anger for sine handlinger. Han har sonet sin straff og bor i dag et hemmelig sted. I 2019 ga han ut boken "Gutten i plastikposen", hvor han forteller sin versjon av historien om Baneheia-drapene.
Andersen er en kompleks og kontroversiell person. Han har blitt karakterisert som manipulerende og hensynsløs, men også som sårbar og offer for omstendighetene. Saken om Baneheia-drapene har vært gjenstand for mye debatt og spekulasjoner, og Andersens rolle i den har vært et sentralt tema.
I denne artikkelen vil vi se nærmere på Jan Helge Andersen, hans bakgrunn, hans rolle i Baneheia-drapene og hans liv etterpå. Vi vil også diskutere den offentlige debatten om saken og Andersens plass i den.
Gutten i plastikposen
Jan Helge Andersen ble født i Kristiansand i 1981. Han vokste opp i en arbeiderklassefamilie, og hadde en vanskelig barndom preget av omsorgssvikt og vold. Han begynte tidlig å bruke alkohol og narkotika, og ble involvert i småkriminalitet.
I 1999 møtte Andersen Viggo Kristiansen. De to ble snart venner, og begynte å tilbringe mye tid sammen. Andersen så opp til Kristiansen, som var eldre, mer erfaren og hadde en sterk personlighet. De begynte å planlegge en forbrytelse, og bestemte seg for å drepe og voldta to unge jenter.
Den 19. mai 2000 lokket Andersen og Kristiansen to åtte år gamle jenter inn i Baneheia, en park i Kristiansand. De drepte jentene og gjemte kroppene deres i en plastikkpose. Drapene sjokkerte lokalsamfunnet og førte til en stor politietterforskning.
Politiet etterforsket Andersen og Kristiansen, og fant bevis som knyttet dem til drapene. Andersen tilsto drapene, og forklarte at han hadde blitt manipulert av Kristiansen. Kristiansen nektet skyld, men ble likevel dømt for drapene.
21 års fengsel
Andersen og Kristiansen ble begge dømt til 21 års fengsel. Andersen sonet sin straff i fengsel i Trondheim, og ble løslatt i 2019. Kristiansen sonet sin straff i fengsel i Oslo, og ble løslatt i 2021.
I fengsel tok Andersen avstand fra drapene og uttrykte anger for sine handlinger. Han deltok i behandlingsprogrammer og tok utdanning. Han ble en annen person enn den han var da han ble arrestert.
Da Andersen ble løslatt i 2019, var han en fri mann. Han lever i dag et hemmelig sted, og har gitt uttrykk for at han ønsker å legge fortiden bak seg og leve et normalt liv.
Gutten i plastikposen
Boken "Gutten i plastikposen" er en selvbiografi skrevet av Jan Helge Andersen. Boken ble utgitt i 2019, og har fått mye oppmerksomhet. I boken forteller Andersen sin versjon av historien om Baneheia-drapene.
Boken er en personlig og emosjonell fortelling. Andersen beskriver sin vanskelige barndom, sitt forhold til Viggo Kristiansen og sin rolle i drapene. Han uttrykker også anger for sine handlinger og håp for fremtiden.
Offentlig debatt
Saken om Baneheia-drapene har vært gjenstand for mye debatt og spekulasjoner. Det har vært stilt spørsmål ved om Kristiansen ble dømt på riktig grunnlag, og om Andersen har tatt tilstrekkelig ansvar for sine handlinger.
Noen mener at Andersen er en farlig mann som ikke bør løslates. De viser til hans tidligere voldshandlinger og hans manglende evne til å ta ansvar for sine handlinger. Andre mener at Andersen har sonet sin straff og bør få en ny sjanse. De viser til at han har endret seg i fengsel, og at han ikke lenger utgjør en fare for samfunnet.
Det er ingen tvil om at Baneheia-drapene var en grusom forbrytelse. Jan Helge Andersen spilte en sentral rolle i drapene, og han må bære ansvaret for sine handlinger. Men det er også viktig å huske at Andersen er et menneske, og at han har sonet sin straff. Han fortjener en ny sjanse, og han bør få muligheten til å leve et normalt liv.