Jan Tore Kjær: Et livslangt eventyr i ishockeyens verden
Av Jan Tore Kjær
Å skrive om meg selv er ikke noe jeg er spesielt glad i, men når jeg tenker på det lange og eventyrlige livet mitt i ishockeyens verden, føler jeg at det er på tide å dele noen av historiene og refleksjonene mine.
Jeg vokste opp i en tid da ishockey ikke var så populært i Norge som det er i dag. Men jeg ble forelsket i sporten fra første stund jeg så den. Jeg husker at jeg så kampene på TV og drømte om å en dag spille selv.
Da jeg var 10 år gammel, fikk jeg endelig muligheten til å prøve ishockey. Jeg ble umiddelbart hekta. Jeg elsket følelsen av å gli over isen, og jeg elsket konkurranseaspektet. Jeg spilte for lokale klubber gjennom barndommen og ungdommen, og jeg var alltid en av de beste spillerne på laget.
Etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg å drømme om å spille på landslaget. Jeg visste at det ville være en tøff utfordring, men jeg var villig til å gjøre det som krevdes. Jeg trente hardt, og jeg ga aldri opp.
Til slutt, i en alder av 20 år, ble drømmen min til virkelighet. Jeg ble tatt ut på det norske landslaget. Det var et stort øyeblikk for meg, og jeg var så stolt over å representere landet mitt.
Jeg spilte for landslaget i mange år, og jeg var med på å vinne flere medaljer. Jeg fikk også spille i VM og OL. Det var noen av de mest minneverdige opplevelsene i livet mitt.
Etter at jeg la opp som landslagsspiller, fortsatte jeg å spille for klubber i Norge og utlandet. Jeg har vunnet mange mesterskap, og jeg har fått oppleve mye.
Jeg er nå pensjonert fra profesjonell ishockey, men jeg er fortsatt involvert i sporten. Jeg jobber som trener og kommentator, og jeg elsker fortsatt å se kamper og følge med på utviklingen i ishockeyverdenen.
Ishockey har gitt meg så mye i livet. Det har lært meg om viktigheten av hardt arbeid, disiplin og lagånd. Det har også gitt meg muligheten til å oppleve verden og møte mange interessante mennesker.
Jeg er så takknemlig for alt ishockey har gitt meg. Det har vært et livslangt eventyr, og jeg ville ikke vært foruten det.