Jazzercise

For mange nordmenn var jazzgymnastikken nærmest synonymt med 80-tallet. For oss som vokste opp da, vekker ordet «jazzercise» lattermild smil, en kanskje et lite stønn. Men hva var egentlig denne fargerike treningsformen som ble så populær på den tiden?

Jazzercise er en kombinasjon av dans, aerobics og styrketrening. Den ble utviklet av Judi Sheppard Missett i 1969, og ble raskt en global suksess. På 80-tallet var det nærmest umulig å unngå jazzercise-timene på TV-skjermen. Kvinnene i fargerike tights og benvarmere danset og hoppet til fengende popmusikk, og det så unektelig gøy ut.

Men la oss være ærlige: Jazzercise var ikke for alle. De rytmiske bevegelsene og de høye sparkene krevde en viss grad av koordinasjon og kondisjon. For noen av oss var det et sant slit å følge med i de koreograferte dansenumrene. Til tross for at jazzercise kanskje ikke var den mest skånsomme treningsformen, hadde den også sine fordeler. Den var morsom! Musikken var fengende, og det sosiale aspektet ved timene gjorde at mange fant motivasjon til å fortsette. Dessuten var jazzercise en effektiv måte å forbrenne kalorier på.
I dag er jazzercise kanskje ikke like populært som det var på 80-tallet, men det finnes fortsatt mange som sverger til denne treningsformen. Og selv om det ikke akkurat er trendy lenger, er det ingen grunn til å kimse av jazzercisens bidrag til treningsverdenen. Den var med på å gjøre trening gøy og tilgjengelig for mange, og den bidro til å få folk i form. Så, selv om jazzercise kanskje ikke er noe for deg, kan det være verdt å ta av seg hatten for denne fargerike og energiske treningsformen. Den har tross alt en spesiell plass i norsk treningshistorie!