Mitt navn er Jens Kvernmo, og jeg har levd et langt og utfordrende liv. Jeg har opplevd alt fra krig til fattigdom, men jeg har også hatt mange gode øyeblikk. Nå, når jeg ser tilbake på livet mitt, er det en ting jeg er sikker på: Jeg har aldri gitt opp.
Jeg ble født i en liten bygd i Nord-Norge i 1935. Da jeg var barn, brøt andre verdenskrig ut. Jeg husker at jeg var livredd hele tiden. Faren min ble kalt inn i hæren, og moren min måtte ta seg av oss barn alene. Hun jobbet døgnet rundt for å skaffe oss mat og husly.
Etter krigen var det vanskelig å få tak i jobb. Jeg måtte flytte til Oslo for å finne arbeid. Jeg fikk en jobb som snekker, og jeg jobbet hardt for å forsørge familien min. Men det var ikke alltid lett. Noen ganger var det så lite arbeid at jeg måtte ta to jobber for å få endene til å møtes.
Selv om jeg jobbet hardt, levde vi alltid i fattigdom. Jeg husker at jeg ofte måtte gå med de samme klærne i flere dager fordi vi ikke hadde råd til å kjøpe nye. Jeg var alltid sulten, og jeg måtte ofte gå til sengs uten å ha spist middag.
Men til tross for alle utfordringene, var jeg alltid optimist. Jeg trodde alltid at ting ville bli bedre. Og de gjorde det. Etter hvert fikk jeg en bedre jobb, og jeg var i stand til å forsørge familien min ordentlig. Jeg var også heldig som møtte min kone. Hun var min beste venn og min støtte gjennom alt.
Nå, når jeg ser tilbake på livet mitt, er jeg stolt av det jeg har oppnådd. Jeg har overlevd krig, fattigdom og andre utfordringer. Men jeg har aldri gitt opp. Jeg har alltid kjempet for det jeg tror på, og jeg har alltid prøvd å gjøre det beste ut av livet mitt. Jeg er takknemlig for alt jeg har, og jeg er glad for at jeg har kunnet gjøre en forskjell i andres liv.