Julius

Det var en gang en gutt som het Julius. Han var en snill og god gutt, men han hadde en veldig stor og stygg nese. Nesen hans var så stor at den dekket hele ansiktet hans, og han kunne ikke se noe.
Julius var veldig trist fordi han ikke kunne se noe. Han kunne ikke se moren og faren sin, han kunne ikke se vennene sine, og han kunne ikke se verden rundt seg. Han ønsket seg så veldig å kunne se, men han visste ikke hvordan han skulle få det til.
En dag møtte Julius en klok gammel mann. Den gamle mannen så Julius' store nese og skjønte at han var trist. Den gamle mannen sa til Julius: "Jeg kan hjelpe deg med å få synet tilbake."
Julius ble veldig glad. Han spurte den gamle mannen hvordan han kunne gjøre det, og den gamle mannen sa: "Du må gå til toppen av fjellet og hente en blomst. Når du har hentet blomsten, må du ta den med tilbake til meg. Da skal jeg hjelpe deg med å få synet tilbake."
Julius takket den gamle mannen og gikk av sted for å hente blomsten. Reisen hans var lang og vanskelig, men han ga aldri opp. Han klatret over høye fjell og gikk gjennom dype daler. Til slutt, etter mange dagers reise, kom han til toppen av fjellet og fant blomsten.
Julius plukket blomsten og tok den med tilbake til den gamle mannen. Den gamle mannen tok blomsten og la den på Julius' nese. Da skjedde det et mirakel. Julius' nese ble liten og normal, og han kunne se igjen!
Julius var så glad. Han takket den gamle mannen og sprang avgårde for å se verden. Han så moren og faren sin, han så vennene sine, og han så verden rundt seg. Han var så glad for å kunne se igjen, og han levde lykkelig alle sine dager.