Kepteni som gikk over styr

En historie om vennskap, død og overlevelse.
Ingen som kjente ham, ville trodd at Erik kunne drukne. Han var en sterk og erfaren sjømann, men da båten deres kantret utenfor kysten av Lofoten, ble det tydelig at selv den mest erfarne kan være sårbar for havets nådeløse kraft.
Jeg kjente Erik godt. Han var en ekte sjøulv og en av de mest lojale vennene jeg noensinne har hatt. Han var alltid den som ordnet opp når ting gikk galt, og den som løftet humøret vårt når vi trengte det mest.
Vi hadde seilt sammen i mange år, og hadde vært gjennom mange stormer. Men denne dagen var annerledes. Havet var rolig, og himmelen klar. Vi ante ingenting om det voldsomme uværet som lurte rett rundt hjørnet.
Da bølgene traff, var det som om selve himmelen åpnet seg. Båten vår ble kastet rundt som en leketøysbåt, og vi ble alle kastet over bord.
Jeg svømte for livet, og klarte å holde meg flytende. Men da jeg så meg rundt, var Erik borte. Jeg ropte og søkte etter ham, men det var som om han hadde blitt slukt av havet.
Dagene gikk, og håpet om å finne Erik svekket seg for hver time som passerte. Vi søkte etter ham, men uten hell. Til slutt måtte vi innse at vi aldri ville se vår kjære venn igjen.
Eriks bortgang var et enormt tap for alle som kjente ham. Han var en ildsjel som gjorde verden til et bedre sted. Men hans minne vil leve videre for alltid, i hjertene til alle som elsket ham.
Som sjømann vet jeg at havet kan være et farlig sted, men jeg vet også at det kan være en kilde til uendelig skjønnhet og glede. Jeg har seilt på havet hele mitt liv, og jeg vil fortsette å seile, selv om jeg vet at det alltid vil være en risiko for å gå over styr.
For havet er en del av meg, akkurat som det var en del av Erik. Og akkurat som Erik vil havet alltid være en del av meg, selv om han ikke lenger er her.