Kunstsilo




Det er et spørsmål som har gått gjennom hodet mitt de siste par ukene, siden åpningen av Kunsthuset i Kristiansand. Som en fast besøkende i Kristiansand var forventningene mine enorme, og jeg ble ikke skuffet. Kunsthuset er en imponerende bygning som stolt ruver over havnen, et arkitektonisk mesterverk som har blitt et landemerke for byen.

Men midt i min beundring snek det seg inn en gnagende følelse av bekymring. Vil Kunsthuset være i stand til å leve opp til forventningene? Vil det bli en destinasjon som tiltrekker seg besøkende fra hele verden, eller vil det bli nok en bygning som står tom og ubrukt? Jeg håper inderlig at det første vil skje, men jeg er bekymret for at det andre kan være mer sannsynlig. Det kan høres pessimistisk ut, men la meg forklare.

Kunsthuset er et museum for samtidskunst, og som sådan er det avhengig av lån fra andre museer og private samlere. Dette er en utfordrende prosess, spesielt for et museum som er så nytt og fjernt fra de store kunstsentrene. I tillegg er samtidskunst ofte utfordrende og vanskelig å forstå for den gjennomsnittlige besøkende. Det er ikke alltid lett å se appellen i en tom lerret eller en haug med rusk som er satt sammen i en glasskasse. Dette kan gjøre det vanskelig å tiltrekke et bredt publikum.

I tillegg er Kunsthuset plassert i Kristiansand, som ikke akkurat er kjent som et kunstnerisk knutepunkt. Byen har en liten befolkning og er langt fra de store byene i Oslo og København. Dette kan gjøre det vanskelig å tiltrekke seg besøkende utenfra regionen. Selv om det er mange potensielle besøkende i området, er det ikke sikkert at de er villige til å betale den høye inngangsprisen. Det er også verdt å merke seg at Kristiansand nylig har fått et nytt museum, Vitensenteret Sørlandet, som kan konkurrere om publikums oppmerksomhet.

Trass i min bekymring håper jeg inderlig at Kunsthuset vil lykkes. Det er et vakkert bygg med stort potensial. Det er imidlertid viktig å være realistisk om utfordringene det står overfor. For å bli en suksess må Kunsthuset være mer enn bare et museum. Det må bli et levende senter for kunst og kultur, et sted hvor folk kan komme for å lære om kunst, bli inspirert og ha det gøy.

Det vil kreve et sterkt team av kuratorer og ansatte som er lidenskapelig opptatt av samtidskunst og som er villige til å gå den ekstra milen for å gjøre Kunsthuset til en suksess. Det vil også kreve en aktiv markedsføringskampanje som når ut til et bredt publikum. Og viktigst av alt, det vil kreve støtte fra lokalsamfunnet. Folk i Kristiansand må omfavne Kunsthuset og gjøre det til sitt eget. De må være villige til å besøke det jevnlig, støtte dets programmer og donere til dets samlinger.

Hvis Kunsthuset lykkes, vil det bli en uvurderlig ressurs for Kristiansand og hele regionen. Det vil være et sted hvor folk kan lære om kunst, bli inspirert og ha det gøy. Det vil også være en attraksjon for turister og bidra til å sette Kristiansand på kartet. Så la oss alle håpe at Kunsthuset lykkes. Det er for mye på spill til å la det mislykkes.