Det var en gang en konge som hette Kvitebjørn, og han var konge i et land som hette Sommerland. Sommerland var et vakkert land med grønne enger, høye trær og klare bekker. Kvitebjørn var en snill og rettferdig konge, og folket hans var veldig glad i ham.
En dag kom det en heks til Sommerland. Heksen var gammel og stygg, og hun hadde onde øyne. Hun gikk til Kvitebjørn og sa at hun ville gifte seg med ham. Men Kvitebjørn ville ikke gifte seg med heksen, for han syntes hun var stygg og ond.
Heksen ble veldig sint, og hun sa til Kvitebjørn at han skulle bli forvandlet til en hvitbjørn. Og så ble Kvitebjørn til en hvitbjørn, og han måtte dra langt vekk fra Sommerland.
Kvitebjørn vandret lenge i skogen, og han var veldig lei seg. Han savnet folket sitt og Sommerland. En dag kom han til et slott, og han gikk inn. I slottet bodde det en vakker prinsesse, og hun var veldig snill mot Kvitebjørn.
Prinsessen visste at Kvitebjørn var en forhekset konge, og hun ville hjelpe ham. Hun ga ham mat og drikke, og hun snakket med ham hver dag.
En dag sa prinsessen til Kvitebjørn at han måtte kysse henne for å bli menneske igjen. Men Kvitebjørn var redd for å kysse henne, for han var en hvitbjørn og hun var en prinsesse.
Men prinsessen sa at hun ikke brydde seg om at han var en hvitbjørn, og at hun ville elske ham uansett. Så Kvitebjørn kysset henne, og da ble han til et menneske igjen.
Kvitebjørn og prinsessen giftet seg, og de levde lykkelig i Sommerland.