Lillestrøm-Brann

Det var en mørk og stormfull natt...

... eller vent, det var feil. Det var en vakker høstdag da Lillestrøm og Brann møttes til kamp på Åråsen stadion.

Som en livslang Lillestrøm-supporter, er det vanskelig å ikke la seg rive med av den elektriske stemningen på stadion. Lydnivået var så høyt at det nesten føltes som om bakken vibrerte under oss.

Denne kampen var imidlertid ikke som alle andre. Det var som om hele sesongen hang i en tynn tråd. En seier for Lillestrøm kunne føre oss opp på tabellen, mens et tap for Brann ville sette oss i en farlig posisjon.

Første omgang startet med et smell. Lillestrøm stormet fremover og skapte flere gode sjanser. Men Brann-keeperen stod som en bauta, og reddet alt vi kastet mot ham.

Etter hvert begynte Brann å komme mer inn i kampen. De var raske og tekniske, og tvang Lillestrøm-forsvaret til å jobbe hardt.

Andre omgang startet i samme tempo som første. Begge lag ga alt de hadde, men målene uteble fortsatt. Frustrasjonen begynte å bygge seg opp blant publikum.

Da det så ut som om kampen skulle ende uavgjort, dukket vår egen Thomas Lehne Olsen opp som en helt. Med en fantastisk heading sendte han ballen i nettet, og stadion eksploderte i jubel.

De siste minuttene var ren nervepirre. Brann presset på for utligning, men Lillestrøm-forsvaret stod støtt og avverget alt som kom deres vei.

Og der, da dommeren blåste av kampen, var alt glemt. Vi hadde vunnet, og vi hadde tatt et stort steg mot å sikre vår plass i Eliteserien. Det var som om hele Åråsen var dekket av et teppe av lykke.

Å være på Åråsen den kvelden var en opplevelse jeg aldri vil glemme. Det var en kveld full av spenning, glede og samhold. Og som alle gode historier, endte den med at det gode seiret over det onde.

Til Lillestrøm-spillerne: Dere er våre helter. Takk for at dere ga alt for drakta. Takk for at dere gjorde denne kvelden så minneverdig.

Dere kjempet tappert, men denne gangen var det ikke nok. Lykke til i fremtiden. Vi ser frem til å møte dere igjen.