Mona Berntsen: Berømmelse og det personlige offer

Jeg våknet en morgen og oppdaget at hele livet mitt var endret. Plutselig var jeg et kjent fjes, og alle ville ha en bit av meg. Det var en rar følelse, og jeg følte meg utrolig ubekvem.
Jeg hadde alltid vært en privat person, men nå var det ikke lenger mulig å bare være meg selv. Hver bevegelse jeg gjorde, ble gransket av offentligheten. Og jeg skjønte at dette kom til å bli mitt nye liv.
Det var både spennende og skremmende på samme tid. Jeg var glad for å kunne bruke min plattform til å hjelpe andre, men jeg savnet også mitt gamle liv. Livet hvor jeg kunne gå ut på gaten uten at noen la merke til meg.
Jeg måtte lære meg å leve med det offentlige søkelyset, og det tok tid å tilpasse seg. Men etter hvert som tiden gikk, begynte jeg å finne meg selv igjen. Jeg fant ut at jeg kunne være både et kjent fjes og et privat menneske.
Jeg lærte at det å være en offentlig person ikke betyr at man gir opp all sin personlige frihet. Det betyr bare at man må finne en måte å balansere de to på.
Jeg er ikke sikker på om jeg noensinne vil bli vant til å være i rampelyset, men jeg har lært å sette pris på det. Jeg vet at jeg er heldig som har en plattform der jeg kan bidra til samfunnet, og jeg planlegger å bruke den så godt jeg kan.
Men jeg håper at folk vil huske at jeg først og fremst er et menneske, akkurat som alle andre. Jeg har mine egne gleder og sorger, og jeg trenger å ha et privatliv for å holde meg frisk.
Så vær så snill, respekter mitt privatliv. La meg ha mine øyeblikk da jeg bare kan være Mona, ikke Mona Berntsen. Jeg lover at jeg vil fortsette å bruke stemmen min til det beste, men jeg trenger også å ha litt fritid for meg selv.
Takk for at dere forstår.