Nederland mot Østerrike

Da jeg var 12 år gammel, spilte jeg i en fotballturnering i Nederland. Jeg var ikke spesielt god, men jeg elsket å spille. Vi spilte mot et lag fra Østerrike, og de var mye bedre enn oss. Vi tapte 10-0, og det var et av de mest ydmykende øyeblikkene i mitt liv.
Jeg har aldri glemt den kampen, og den forfølger meg fortsatt i dag. Hver gang jeg ser en fotballkamp mellom Nederland og Østerrike, får jeg flashbacks til den fryktelige dagen. Jeg blir svett i håndflatene og får vondt i magen.
Men så husker jeg også noe annet. Jeg husker at etter kampen kom den østerrikske treneren bort til meg. Han sa at jeg ikke var en dårlig spiller, og at jeg hadde potensial. Han sa at jeg burde fortsette å trene, og at jeg kunne bli en god spiller hvis jeg gjorde det.
Jeg var overrasket over ordene hans. Jeg hadde aldri tenkt på meg selv som en god spiller før. Men jeg bestemte meg for å ta hans råd til følge. Jeg begynte å trene hardere, og jeg ble sakte men sikkert bedre.
Noen år senere spilte jeg for et lag som var like godt som det østerrikske laget. Vi møttes i en turnering, og denne gangen vant vi. Jeg scoret til og med et mål.
Etter kampen kom den østerrikske treneren bort til meg igjen. Han gratulerte meg med seieren, og han sa at han var stolt av meg. Han sa at han hadde visst at jeg kunne bli en god spiller, og at han var glad for at jeg hadde klart det.
Jeg var så glad for å høre det. Det var en spesiell dag, og jeg vil aldri glemme den. Det er en påminnelse om at uansett hvor vanskelig ting kan være, er det alltid mulig å forbedre seg. Og det er alltid noen som tror på deg.