Nedskomsyndrom

Nedskomsyndrom er en genetisk tilstand som skyldes at man har et ekstra eksemplar av kromosom 21. Dette fører til at man får en rekke karakteristiske trekk, både fysisk og mentalt. Nedskomsyndrom er den vanligste genetiske årsaken til utviklingshemming.

Personer med nedskomsyndrom har ofte et rundt ansikt med store øyne, lav neserot og en liten munn. De har også ofte kort vekst og korte armer og bein. Hendenes form kan være karakteristisk, med en enkelt tverrgående håndlinje og korte, butte fingre.

Mentalt har personer med nedskomsyndrom ofte en mild til moderat utviklingshemming. De lærer langsommere enn andre barn, og de kan ha problemer med å snakke og forstå språk. De har også ofte problemer med å holde oppmerksomheten og kan være hyperaktive.

Nedskomsyndrom skyldes en ekstra kopi av kromosom 21. Dette kan skje på to måter: enten ved at mor eller far har et ekstra kromosom 21, eller ved at det skjer en feil under befruktningen. Risikoen for å få et barn med nedskomsyndrom øker med alderen. Over halvparten av barna med nedskomsyndrom blir født av mødre som er over 35 år.

Det finnes ingen kur mot nedskomsyndrom, men det finnes behandlinger som kan hjelpe til med å forbedre livskvaliteten. Disse behandlingene kan inkludere utviklingsfremmende tiltak, logopedisk behandling, ergo- og fysioterapi.

Personer med nedskomsyndrom kan leve fullverdige og rike liv. De kan gå på skole, ha jobber, og de kan leve selvstendige liv. De kan også ha meningsfulle relasjoner og være aktive i samfunnet.

Det er viktig å huske at personer med nedskomsyndrom er først og fremst mennesker, med de samme ønsker og behov som alle andre.