Netanyahu, mannen som elsket å hate Iran

Jeg har alltid vært fascinert av Benjamin Netanyahu. Han er en så kompleks og kontroversiell skikkelse, og hans forhold til Iran har vært spesielt fascinerende.
Jeg husker godt sommeren 2009. Jeg var i Israel, og det var et stort oppstyr rundt Irans atomprogram. Netanyahu holdt en tale i Knesset, hvor han advarte om at Iran var i ferd med å bygge en atombombe. Han sa at dette var en eksistensiell trussel mot Israel, og at verden måtte handle raskt.
Jeg var ganske skeptisk til Netanyahus påstander den gangen. Jeg hadde ikke sett noe bevis for at Iran faktisk bygde en atombombe. Men jeg kunne ikke nekte for at han var en dyktig taler. Han hadde en måte å få folk til å følge ham, selv om de ikke var enige med ham.
I årene som fulgte, fortsatte Netanyahu å hamre inn om trusselen fra Iran. Han brukte alle triks i boken for å overbevise verden om at Iran var en ond aktor som planla å utrydde Israel. Han holdt taler, ga intervjuer og skrev artikler. Han møtte utenlandske ledere og lobbyet for sanksjoner mot Iran.
Jeg var ikke alltid enig med Netanyahu, men jeg beundret ofte hans utholdenhet. Han var som en pitbull som ikke ville gi slipp på et bein. Han nektet å gi opp, selv når han møtte motstand fra alle kanter.
I 2015 inngikk Iran atomavtalen med P5+1. Avtalen begrenset Irans atomprogram i bytte mot opphevelse av sanksjoner. Netanyahu var sterkt imot avtalen, og han gjorde alt han kunne for å sabotere den. Han holdt taler, ga intervjuer og skrev artikler. Han møtte utenlandske ledere og lobbyet mot avtalen.
Jeg var ikke enig med Netanyahu om atomavtalen, men jeg kunne ikke nekte for at han hadde rett i én ting: Avtalen var ikke perfekt. Det var hull som Iran kunne utnytte, og det var ingen garanti for at Iran ville overholde avtalen på lang sikt.
Atomavtalen ble hevet i 2018 av president Trump. Netanyahu var lykkelig. Han hadde endelig lyktes i sin kampanje for å fjerne avtalen. Men Iran svarte på tiltaket ved å gjenoppta sitt atomprogram. Og nå er vi tilbake til utgangspunktet.
Irans atomprogram er en eksistensiell trussel mot Israel. Det er ingen tvil om det. Men jeg tror ikke at Netanyahu var rett i måten han håndterte trusselen på. Han var for aggressiv og for konfronterende. Han fremmedgjorde potensielle allierte og gjorde det vanskeligere å finne en diplomatisk løsning.
Jeg tror at den beste måten å håndtere trusselen fra Iran på er å holde dialogen åpen. Vi må fortsette å snakke med Iran og fortsette å prøve å finne en løsning som fungerer for alle parter. Vi må også arbeide for å styrke våre bånd med våre allierte i regionen. Og vi må fortsette å utvikle våre forsvarsstyrker.
Jeg er ikke naiv. Jeg vet at det ikke vil være lett å løse krisen med Iran. Men jeg tror at det er mulig. Og jeg tror at vi må fortsette å prøve.