Pacemaker

Det er som en hemmelig verden skjult under huden din. Et lite apparat, mindre enn en fyrstikkeske, som tikker bort og sørger for at hjertet ditt slår i riktig rytme.

Jeg har en pacemaker. Ikke fordi jeg har et sykt hjerte, men fordi hjertet mitt er for lat. Det slår for sakte til at jeg skal kunne leve et normalt liv. Så jeg fikk en hjelper, en liten venn som sørger for at blodet strømmer gjennom kroppen min med en jevn, rolig takt.

Det er en merkelig følelse å vite at jeg har noe kunstig inne i meg. Noe som ikke er en del av kroppen min, men som likevel er så viktig for at jeg skal leve. Jeg kjenner det ikke, bortsett fra når jeg legger hånden på brystet og kjenner de små støtene. Da vet jeg at den er der, og at den gjør jobben sin.

Pacemakeren har gitt meg et nytt liv. Jeg kan nå gjøre ting jeg ikke kunne før, som å gå lange turer og trene. Jeg føler meg sterkere og friskere, og jeg er evig takknemlig for den lille enheten som lar meg leve et fullverdig liv.

Så hvis du noen gang ser noen med en liten bult på brystet, så vet du at det er en pacemaker. Det er et symbol på håp og liv, og det er en påminnelse om at det alltid er hjelp å få, uansett hvor mørkt det kan virke.