Parasoll

Er det noen som forbinder ordet "parasoll" med noe annet enn sol og sommer?

For min del er et så sterkt og godt minne knyttet til ordet, at jeg blir varm og god innvendig bare ved å tenke på det.

Jeg var en liten jente og tilbrakte sommeren sammen med besteforeldrene mine på en liten øy på Sørlandet. Som en vanlig norsk sommer, var det ofte overskyet og regn. Men dette året var noe annet. Solen skinte fra en knallblå himmel, og jeg tilbrakte nesten all min tid utendørs.

Det var et stort epletre i hagen deres, og jeg hadde laget en liten hytte under det. Jeg kalte den "Huset mitt". Hele dagene lekte jeg med dukkene mine der inne.

Men det var en ting som plaget meg. Når solen var på sitt sterkeste, ble det uutholdelig varmt inne i huset mitt. Det var som å sitte i en drivhus. Så bestemor kom til unnsetning.

- Du får ta en parasoll, sa hun.

Jeg hadde aldri tenkt på å bruke en parasoll på denne måten før, men det fungerte perfekt. Jeg stakk parasollen ned i jorden ved siden av huset mitt, og vips, så hadde jeg skygge.

Fra da av satt jeg alltid i skyggen av parasollen når jeg lekte i huset mitt. Jeg kunne leke der i timevis, uten å bli varm. Det ble mitt lille, private fristed, hvor jeg kunne være i fred og ro.

Sommeren gikk, og jeg ble eldre. Jeg sluttet å leke i huset mitt, men parasollen beholdt jeg. Den ble stående i hagen som en påminnelse om den deilige sommeren jeg hadde tilbrakt der.

I dag står parasollen i stuen min. Den er et kjært minne for meg, og den bringer alltid frem gode følelser når jeg ser den.

Så for meg er ikke en parasoll bare en ting man bruker for å beskytte seg mot solen. Det er en påminnelse om barndom, sommer og lykkelige øyeblikk.