Planica




Av en eller annen grunn ble jeg ikke utsatt for skihopping før jeg var godt voksen, men etter å ha prøvd det, var jeg hekta. Det er noe med følelsen av å fly, å suse gjennom luften og lande trygt på den andre siden. Jeg ble raskt en stor fan av sporten, og spesielt av hoppukene.

Å se de beste hopperne i verden kjempe om seieren i de ulike bakkene er alltid spennende, og det er noe ekstra spesielt med Planica-bakken. Den slovenske bakken er kjent for sine store størrelser og sitt krevende terreng, og det er alltid en utfordring for hopperne å mestre den.

  • Historisk bakke: Planica-bakken ble bygget i 1934 og er en av de eldste og mest tradisjonsrike hoppbakkene i verden. Den har vært vertskap for mange store hopprenn, inkludert flere verdensmesterskap og verdenscuprenn.
  • Stor bakke: Bakken i Planica er en av de største i verden, med en bakkestørrelse på 240 meter. Dette betyr at hopperne kan oppnå svært høye hastigheter og lange hopp.
  • Krevende terreng: Terrenget i Planica-bakken er svært krevende, med en bratt innfahrt og et flatt utløp. Hopperne må ha god teknikk og mye styrke for å klare å lande trygt.
  • Spesiell atmosfære: Atmosfæren i Planica er alltid elektrisk, med et entusiastisk publikum som heier fremover sine favoritthoppere. Lyden av folkemengden som jubler når en hopper lander et langt hopp, er noe helt spesielt.

Jeg har vært heldig nok til å besøke Planica-bakken flere ganger, og det er alltid en fantastisk opplevelse. Å stå på toppen av bakken og se nedover det bratte terrenget, er en følelse man aldri glemmer. Og å se hopperne suse forbi i høy hastighet, er noe av det mest imponerende man kan oppleve.

Hvis du noen gang får muligheten til å besøke Planica, ikke nøl med å gjøre det. Det er en opplevelse du sent vil glemme.