Quisling

Du har sikkert hørt ordet «quisling» før. Men hva betyr det egentlig? Og hvor kommer det fra?

Quisling er et begrep som brukes om en person som samarbeider med en fiendtlig makt, typisk under en okkupasjon. Ordet kommer fra Vidkun Quisling, en norsk offiser som samarbeidet med nazistene under andre verdenskrig.

Quisling ble født i 1887 og vokste opp i en privilegert familie. Han ble utdannet som militæroffiser og tjenestegjorde i den norske hæren. I 1933 ble han leder for det fascistiske partiet Nasjonal Samling.

Da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940, samarbeidet Quisling med nazistene. Han ble utnevnt til leder for det norske Nasjonal Samling-regimet, som samarbeidet tett med okkupasjonsmakten. Quisling var en ivrig tilhenger av nazismen og støttet jødeforfølgelsene.

Etter krigen ble Quisling dømt for landssvik og henrettet i 1945. Ordet «quisling» har siden blitt brukt som et skjellsord om personer som samarbeider med en fiendtlig makt. Det er et begrep som forbindes med forræderi og svik.

Hva var Quislings motiver?

Det er vanskelig å si med sikkerhet hva som drev Quisling til å samarbeide med nazistene. Noen historikere mener at han var motivert av en blanding av idealisme og opportunisme. Quisling var en overbevist nasjonalist, og han trodde at et samarbeid med Tyskland ville styrke Norge og beskytte det mot kommunismen.

Andre historikere mener at Quisling var først og fremst motivert av opportunisme. Han så en mulighet til å gripe makten i Norge ved å samarbeide med nazistene. Quisling var en ambisiøs mann, og han ville gjerne bli Norges fører.

Uansett hva som motiverte ham, var Quislings handlinger under andre verdenskrig forræderske. Han samarbeidet med en fiendtlig makt og støttet jødeforfølgelsene. Hans navn vil for alltid være knyttet til begrepet «quisling», som et symbol på forræderi og svik.

Hva kan vi lære av Quisling?

Quislings historie er en påminnelse om faren ved å samarbeide med fienden. Det er viktig å huske at selv om en fiendtlig makt kan love store ting, vil den til syvende og sist bare være interessert i egne interesser.

Quislings historie er også en påminnelse om viktigheten av å stå opp for det man tror på. Quisling var villig til å ofre sitt land og sitt folk for å fremme sin egen agenda. Vi må aldri være villige til å gjøre det samme.

Quislings historie er en dyster påminnelse om alvoret i forræderi og svik. Men den er også en påminnelse om at selv i de mørkeste tider er det mulig å stå opp for det man tror på.