Rømmegrøt

Jeg har nettopp smakt norges beste rømmegrøt, helt uten at jeg visste at jeg var på jakt etter det.
Vel, jeg var på jakt etter god rømmegrøt, men ikke den beste. Det holdt egentlig med en helt gjennomsnittlig én, for jeg spiser ikke rømmegrøt så ofte. Men så skjedde det noe jeg ikke så komme – jeg ble servert en rømmegrøt som var så god at jeg (...)
... ikke klarte å slutte å spise.
Det var på en restaurant med hvite duker og vindusplass, og jeg skulle spise middag med en venninne før vi skulle på teater. Jeg hadde bestilt en helt vanlig biff, men på menyen så jeg at de også serverte rømmegrøt. Det er ikke så ofte jeg ser det på menyen, så jeg måtte bare spørre servitøren om den var god. “Den er nydelig”, sa hun med et smil. Og med et litt forsiktig “hvor nydelig da”, bestilte jeg rømmegrøt.
Det tok ikke lang tid før den kom på bordet, og jeg ble overrasket – den så så god ut. Den var helt hvit og hadde en glatt, kremet overflate. Den luktet ikke surt, men søtt og friskt, og med en gang jeg tok den første skjeen, kjente jeg at dette var noe helt spesielt.
Rømmegrøten smeltet i munnen min, og den hadde en mild og syrlig smak som var perfekt balansert. Den var så kremet at jeg ikke kunne tro at den ikke var laget med smør, men den var laget med rømme. Jeg spurte servitøren om oppskriften, og hun sa at de brukte en hemmelig blanding av rømme og fløte.
Jeg spiste og spiste, og jeg klarte ikke å slutte. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spise så mye, men jeg klarte ikke å dy meg. Rømmegrøten var så god at jeg ville ha mer og mer.
Til slutt måtte jeg gi meg, men jeg var så mett og fornøyd at jeg ikke klarte å spise biffen min. Jeg hadde fått i meg norges beste rømmegrøt, og jeg følte meg som verdens heldigste menneske.
Neste gang du er på restaurant, og du ser rømmegrøt på menyen, ikke nøl – bestill den. Du kommer ikke til å angre.