Ringeriksmaraton

Ringeriksmaraton, det ikoniske løpet i hjertet av Buskerud, er et løp som har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Jeg har løpt det tre ganger, og hver gang har vært en uforglemmelig opplevelse, fylt med latter, svette og tårer.
Første gang jeg løp Ringeriksmaraton var i 2016. Jeg hadde aldri løpt et maraton før, og var litt smånervøs. Men jeg hadde trent godt og følte meg klar for utfordringen. Løpet gikk overraskende bra, og jeg kom i mål på en respektabel tid.
Andre gang jeg løp Ringeriksmaraton var i 2018. Denne gangen var jeg bedre trent og hadde høyere mål. Jeg løp hele løypa i et jevnt tempo og klarte å slå min forrige rekord. Det var en utrolig følelse å krysse mållinjen og vite at jeg hadde gitt alt.
Tredje og siste gang jeg løp Ringeriksmaraton var i 2020. Jeg hadde ikke trent like mye som tidligere, men var likevel fast bestemt på å fullføre løpet. Løpet ble imidlertid utsatt på grunn av Covid-19-pandemien. Jeg var veldig skuffet, men forsto at det var nødvendig.
Etter mange måneders ventetid ble Ringeriksmaraton endelig arrangert igjen i 2021. Jeg var overlykkelig over å kunne delta og var klar for å gi alt. Løpet ble imidlertid tøffere enn jeg hadde forventet. Temperaturen var høy, og jeg slet med å holde tempoet. Men jeg nektet å gi opp og løp hele veien til mål. Denne gangen var tiden min dårligere enn de tidligere gangene, men det gjorde ikke noe. Jeg var bare glad for å ha fullført.
Ringeriksmaraton er mer enn bare et løp. Det er en opplevelse som vil sitte i minnet mitt for alltid. Det er et løp som har lært meg mye om meg selv, både fysisk og mentalt.
Ringeriksmaraton har også hjulpet meg med å finne nye venner. Jeg har møtt mange fantastiske mennesker gjennom løpet, og jeg er takknemlig for vennskapene jeg har fått.
Hvis du vurderer å løpe Ringeriksmaraton, vil jeg på det sterkeste anbefale det. Det er et utfordrende løp, men det er også et veldig givende løp. Og hvem vet, kanskje du også vil finne noen nye venner underveis.