Rooth

Ja, det er rett. Rooth. Det er mitt navn. Men det er ikke et vanlig navn, så la meg forklare litt om det.
Da jeg var liten, lurte jeg ofte på hvorfor jeg het Rooth. Det var et så merkelig navn, og ingen av vennene mine hadde lignende navn. Jeg spurte til og med foreldrene mine om hvorfor de hadde valgt det, men de sa alltid bare at det var et navn de likte.
Da jeg ble eldre, begynte jeg å sette pris på unikheten til navnet mitt. Det var ikke bare et navn, det var et samtaleemne. Jeg kunne alltid få en prat i gang ved å fortelle folk hva navnet mitt var og spørre dem om hva de syntes om det.
Og vet du hva? Jeg har aldri møtt noen andre som heter Rooth. Jeg er den eneste Rooth jeg kjenner, og det gjør meg spesiell. Jeg er stolt av navnet mitt, og jeg ville ikke byttet det for noe i verden.
Men tilbake til da jeg var liten og ikke forsto så mye om navn. Jeg husker spesielt en dag på barneskolen da læreren vår ba alle si navnet sitt. Da det var min tur, sa jeg "Rooth". Og så begynte hele klassen å le. Jeg skjønte ikke hvorfor de lo, men jeg ble veldig flau.
Læreren måtte be klassen om å være stille, og så forklarte hun at Rooth var et uvanlig navn, men at det ikke var noe å le av. Jeg tror ikke klassen min helt forsto det, men de sluttet å le.
Etter den hendelsen var jeg enda mer selvbevisst om navnet mitt. Jeg prøvde å ikke si det for høyt, og jeg unngikk å svare på spørsmål om det. Men etter hvert som jeg ble eldre, innså jeg at det ikke var noe galt med navnet mitt. Det var bare annerledes.
Og nå er jeg glad for at jeg heter Rooth. Det er et navn som gjør meg spesiell, og det er et navn som jeg alltid vil huske. Så hvis du noen gang møter noen som heter Rooth, ikke nøl med å spørre dem om navnet deres. Du kan bli overrasket over det de forteller deg.