Skotheim

Da jeg vokste opp, var Skotheim et sted jeg bare kjørte forbi. Det var en liten landsby med noen hus, en kirke og en skole. Det var ikke noe spesielt med det, og jeg tenkte aldri noe over det.

Men så en dag endret alt seg. Jeg var på vei hjem fra skolen da jeg så en gruppe barn som lekte i skogen. De lo og lo, og så ut til å ha det veldig gøy. Jeg ble nysgjerrig og gikk bort for å se hva de holdt på med.

Det viste seg at de lekte gjemsel. De hadde gjemt seg bak trær og i busker, og prøvde å ikke bli funnet. Jeg spurte om jeg kunne være med, og de sa ja. Vi lekte i flere timer, og jeg hadde det så gøy at jeg helt glemte at jeg skulle hjem.

Siden den dagen har jeg vært tilbake til Skotheim mange ganger. Jeg har besøkt kirken, gått på skolen og snakket med lokalbefolkningen. Jeg har lært utrolig mye om denne lille landsbyen, og jeg har fått mange nye venner.

Skotheim er ikke lenger bare et sted jeg kjører forbi. Det er et sted hvor jeg føler meg hjemme. Det er et sted hvor jeg kan slappe av, leke og være meg selv. Jeg er så glad for at jeg snublet over denne lille landsbyen, og jeg vet at jeg kommer til å besøke den i mange år fremover.

Hvis du noen gang kjører forbi Skotheim, anbefaler jeg deg å stoppe. Ta en tur, besøk kirken og skolen, og snakk med lokalbefolkningen. Du vet aldri hva du kan oppleve.