Det er noe magisk med solhverv. Det er som om selve jorden holder pusten, wachtend på at solen skal snu seg og vende tilbake til oss. Det er et øyeblikk av suspendert animasjon, en pause i den ubarmhjertige strømmen av tiden.
I år faller vintersolverv på 21. desember. Det er den korteste dagen på året, en dag med minimalt sollys og maksimal mørke. Men det er også en dag med håp, for det markerer begynnelsen på lengre dager og lysere tider.
I mange kulturer har vintersolverv vært en tid for feiring. Det var en tid for å samles rundt ilden, fortelle historier og synge sanger. Det var en tid for å reflektere over fortiden og se frem til fremtiden.
I dag feirer vi kanskje ikke lenger vintersolverv på samme måte som våre forfedre gjorde, men vi kan fremdeles finne inspirasjon i deres tradisjoner. Vintersolverv er en tid for å bremse ned, for å reflektere over det siste året og for å sette mål for det kommende året. Det er en tid for å være takknemlig for det vi har, og for å være håpefull for fremtiden.
Så når vintersolverv kommer, ta deg tid til å nyte den korte dagen og den lange natten. Tenk på de tingene du er takknemlig for, og legg planer for fremtiden. Og viktigst av alt, ikke glem å se opp på himmelen og beundre solen når den snur seg og begynner å reise tilbake til oss.
Og husk, selv om dagene er korte og nettene er lange, så vil solen snu seg og vende tilbake til oss. Det er alltid håp.