Tommy Fredvang: Fra Idol til musikalstjerne

Året var 2003. Jeg satt på gutterommet og så mens Kurt Nilsen vant den første sesongen av "Idol". Stemningen var elektrisk, og jeg drømte om å en gang oppleve den samme susen.
Så kom dagen da jeg selv sto på scenen i "Idol", foran et publikum på tusenvis. Nervøsiteten var ubeskrivelig, men adrenalinet overdøvet alt. Da jeg sang første strofe, skjedde det noe magisk. Publikum reiste seg, og det var som om tiden stoppet opp.
Etter "Idol" ble livet snudd på hodet. Plutselig var jeg en offentlig person, med alt det medbrakte. Det var både spennende og overveldende, men jeg klorte meg fast i drømmen min.
Musikalkarrieren min begynte med et brak. Jeg fikk hovedrollen i "We Will Rock You", og senere i "Mamma Mia!". Det var en fantastisk reise, og jeg fikk oppleve verden på en helt ny måte.
Men selv om jeg har hatt suksess, har det også vært tider med motgang. I 2015 mistet jeg stemmen min på grunn av en bakteriell infeksjon. Det var et mareritt, og jeg trodde aldri jeg skulle kunne synge igjen.
Men jeg ga ikke opp. Etter måneder med rehabilitering, kom stemmen min tilbake. Og den var enda sterkere enn før.
I dag er jeg takknemlig for alt jeg har opplevd. "Idol" åpnet døren til musikken, og musikalene har formet meg som artist. Jeg har fått oppleve mer enn jeg noen gang kunne drømt om, og jeg gleder meg til å fortsette reisen.
Men bak fasaden skjuler det seg også en sårbar side. Jeg er en følsom person, og jeg har slitt med angst og depresjon i perioder. Det er ikke alltid lett å være i rampelyset, men jeg har lært meg å håndtere utfordringene.
Jeg har også lært meg viktigheten av å ta vare på det mentale helsen. Det er greit å ikke alltid være på topp, og det er viktig å søke hjelp når man trenger det.
Veien har ikke alltid vært enkel, men jeg har aldri angret på at jeg fulgte drømmen min. Musikken har gitt meg alt, og jeg er evig takknemlig for at jeg får dele den med verden.