Tropenatt

Åh, den herlige tropenatten! Natten da temperaturen aldri synker under 20 grader, og man kan ligge og svette i sengen uten å få en eneste blund. Natten da man våkner opp klissvåt av svette og må skifte sengetøy midt på natten. Natten da man sover med vinduene åpne, men det føles som om man har hodet i en ovn.

Jeg elsker tropenetter. Eller rettere sagt, jeg elsker tanken på tropenetter. Jeg elsker tanken på å ligge i en hengekøye under en stjerneklar himmel, med en sval bris som stryker over huden min. Jeg elsker tanken på å sove i et telt i skogen, med fuglesang som vekker meg om morgenen. Jeg elsker tanken på å svømme i en innsjø en varm sommerdag og se solen gå ned over vannet.

Men så er det den virkelige tropenatten. Den tropenatten som ikke er så romantisk og idyllisk som man forestiller seg. Den tropenatten som er klam, ubehagelig og søvnløs.

Jeg husker spesielt en tropenatt for noen år siden. Jeg lå i sengen min og prøvde desperat å sove, men det var umulig. Det var så varmt og klamt at jeg følte at jeg skulle kveles. Jeg sto opp og gikk til vinduet og åpnet det på vidt gap, men det hjalp ikke. Luften sto helt stille, og det var som om den var tykkere enn vanlig.

Jeg la meg ned i sengen igjen og prøvde å sove, men det var nytteløst. Jeg lå og vred meg og snudde meg i flere timer, men jeg fikk ikke sove. Jeg var helt utslitt da alarmen ringte neste morgen, og jeg følte meg som om jeg ikke hadde sovet en eneste blund på hele natten.

Jeg hater ikke tropenetter, men jeg liker dem heller ikke. Jeg liker tanken på dem, men jeg liker ikke virkeligheten. Jeg liker tanken på å sove i en hengekøye under en stjerneklar himmel, men jeg liker ikke tanken på å ligge og svette i sengen min og ikke få sove.

Jeg tror at min kjærlighet til tropenetter er som min kjærlighet til sjokolade. Jeg elsker sjokolade, men jeg vet at det ikke er bra for meg. Jeg vet at hvis jeg spiser for mye sjokolade, vil jeg få vondt i magen og bli feit. Men jeg spiser sjokolade likevel, fordi jeg elsker smaken. På samme måte elsker jeg tanken på tropenetter, selv om jeg vet at de ikke er bra for meg. Jeg vet at hvis jeg sover i en tropenatt, vil jeg føle meg utslitt og trøtt neste dag. Men jeg sover i en tropenatt likevel, fordi jeg elsker følelsen av å være våken om natten når alle andre sover.

Så kjære tropenatt, jeg elsker deg og hater deg på samme tid. Jeg elsker tanken på deg, men jeg liker ikke virkeligheten. Jeg elsker å sove i en hengekøye under en stjerneklar himmel, men jeg liker ikke å ligge og svette i sengen min og ikke få sove. Så kjære tropenatt, vær så snill å være forsiktig med meg. Ikke gjør meg for varm, og ikke gjør meg for svett. Bare la meg sove litt.