Vålerenga - Lyn

Vålerenga har alltid vært mitt lag, og jeg har fulgt dem siden jeg var liten. Jeg har sett dem vinne og tape, men jeg har alltid trodd på dem.
Da jeg var ung, pleide jeg å gå på kampene deres med faren min. Vi satt på den billigste tribunen, og jeg husker at jeg frøs selv om det var sommer. Men det gjorde ikke noe, for jeg var så opptatt av kampen.
Jeg elsket å se Vålerenga spille. De var alltid så offensive og spennende å se på. De hadde noen fantastiske spillere, som John Carew og Steffen Iversen. Jeg drømte om å bli like god som dem en dag.
Men så en dag skjedde det noe som knuste hjertet mitt. Vålerenga rykket ned fra Tippeligaen. Jeg var så lei meg at jeg gråt. Jeg kunne ikke tro at laget mitt ikke lenger var i den beste ligaen i Norge.
Men Vålerenga ga ikke opp. De kjempet seg tilbake, og et par år senere var de tilbake i Tippeligaen. Jeg var så glad at jeg kunne ha grått igjen.
Siden den gang har Vålerenga vært et stabilt lag i Tippeligaen. De har aldri vunnet ligaen, men de har vært nære flere ganger. De har også hatt noen gode resultater i cupen.
I år har Vålerenga et ungt og talentfullt lag. De spiller en offensiv og underholdende fotball. Jeg tror de har potensial til å vinne Tippeligaen denne sesongen.
Jeg håper at Vålerenga vil fortsette å gjøre meg stolt i mange år fremover. De er laget mitt, og jeg vil alltid være der for å støtte dem.