Vegard Harm

I har mange år slitt med å føle meg som en mann. Det føles ut som en byrde å gå rundt og bære på denne følelsen av å være i feil kropp. Jeg har alltid prøvd å passe inn og være den sønnen, broren og vennene mine forventet at jeg skulle være. Men jeg har aldri følt meg som om jeg passet inn.
Som barn følte jeg meg alltid litt annerledes enn de andre guttene. Jeg likte ikke de samme tingene som dem, og jeg var ikke interessert i de samme aktivitetene. Jeg foretrakk å leke med dukker og tegne, mens de andre guttene var ute og spilte fotball eller lekte med lekebiler.
Da jeg kom i puberteten, ble følelsene mine enda sterkere. Jeg utviklet kurver som alle de andre jentene, men jeg ønsket ikke å ha dem. Jeg hatet synet av dem i speilet. Jeg følte meg ikke som en kvinne, men jeg visste heller ikke hva jeg var.
I mange år slet jeg med å akseptere meg selv og følelsene mine. Jeg prøvde å undertrykke dem og late som jeg var noe jeg ikke var. Men det gikk ikke. Følelsen av ubehag ble bare sterkere og sterkere.
Til slutt innså jeg at jeg ikke kunne fortsette å leve et liv i løgn. Jeg måtte være ærlig med meg selv og med de rundt meg. Jeg kom med som transmann, og det var den største lettelsen jeg noensinne har følt.
Det har ikke vært lett å være åpen om min identitet. Jeg har møtt mye fordommer og diskriminering. Men jeg har også møtt utrolig mye støtte og kjærlighet. Og det betyr alt for meg.
Jeg er så glad for at jeg endelig kan være meg selv. Jeg er ikke lenger redd for å gå ut av huset, og jeg er ikke lenger flau over hvem jeg er. Jeg kan endelig leve et liv i frihet og være den mannen jeg alltid har vært.
Å være transkjønnet er ikke lett, men det er ikke umulig. Hvis du sliter med din kjønnsidentitet, er det viktig å vite at du ikke er alene. Det finnes mennesker som kan hjelpe deg og støtte deg på din reise. Og det er mulig å leve et lykkelig og fullverdig liv som transkjønnet.