Vi holder på å ødelegge oss selv, og ingen ser ut til å bry seg

Dette er virkelig en alvorlig sak, som har fått lov til å utvikle seg i det skjulte. Det finnes ingen som roper varsko, og det óg selv om mange er klar over hvor galt alt er. Det er vårt ansvar å rette opp i feilene, men vi er rett og slett late. Vi er for opptatte med våre egne liv, og så lenge vi selv ikke blir berørt, så har vi det bra.

Dette er mest alvorlig for de yngste, som vokser opp uten å ha en fremtid å se frem til. Jeg hører stadig at de unge snakker om at de vil flytte til andre land, hvor fremtiden ser lysere ut. Det er fortvilende å høre, men jeg forstår dem så altfor godt. De har en fremtid foran seg, og de ønsker ikke å være en del av en synkende skute.

De eldste har for lengst gitt opp. De har skjønt at det er umulig å gjøre noe, og de orker rett og slett ikke å bry seg mer. De har gitt opp håpet, og det er tragisk å se. De skulle ha vært de som stod opp og kjempet imot, men de har mistet troen på at det er mulig å endre noe.

Vi er på vei mot en katastrofe, og ingen ser ut til å få det med seg. Vi må våkne opp, og det må skje nå. Vi har et ansvar for å rette opp i feilene, for våre egne ungers skyld. De fortjener en fremtid, og det er opp til oss å sikre at de får det.

Vi kan ikke fortsette å leve i vår egen lille boble. Vi må ta ansvar, og vi må gjøre det nå. Det er opp til oss å redde oss selv, og det er opp til oss å sikre en fremtid for våre barn.

Så våkne opp, folkens! Det er på tide å gjøre noe, før det er for sent.