Viktoria Reitan

Det var den 10. mars 2020, at jeg plutselig ikke fikk lov til å dra på jobb lengre. Pandemien hadde truffet Norge, og alt ble satt på vent. Jeg husker utrolig godt følelsen av å sitte i bilen på vei hjem, og kjenne tårene presse på. Jeg visste ikke hva fremtiden ville bringe, og tanken på å ikke få sett kolleger og kunder på ubestemt tid fylte meg med tristhet.

Men jeg lærte også mye av den tiden. Jeg lærte å sette pris på de små tingene i livet, som å gå tur i skogen, lese bøker og høre på podkaster. Jeg lærte at det er mulig å finne glede i tilværelsen, selv i de mørkeste tider.

Da samfunnet sakte, men sikkert begynte å åpne opp igjen, var jeg utrolig lettet. Jeg var spent på å komme tilbake til hverdagen, til å få se kolleger og kunder igjen.

Men så kom en ny bølge av pandemien, og alt ble satt på vent igjen. Det var nok en gang en stor skuffelse, men denne gangen var jeg bedre rustet. Jeg visste at denne pandemien kom til å vare lenge, og at jeg måtte finne måter å takle det på.

Jeg begynte å trene mer, og jeg startet å meditere. Jeg tok også kontakt med venner og familie oftere, og jeg gjorde en innsats for å holde meg sosial selv om vi ikke kunne møtes fysisk.

Pandemien har vært en tøff tid for oss alle, men jeg har også lært mye av den. Jeg har lært å være mer takknemlig, å sette mer pris på de små tingene i livet, og å ta bedre vare på meg selv.

Jeg tror at pandemien har endret oss alle litt. Vi har blitt mer bevisst på hva som er viktig i livet, og vi har lært å ta bedre vare på oss selv og hverandre.

Jeg er ikke sikker på når pandemien vil være over, men jeg vet at vi kommer til å komme oss gjennom dette sammen. Vi er et sterkt folk, og vi kommer til å komme oss gjennom dette sterkere enn noen gang før.

Hilsen Viktoria Reitan