Vita og Wanda

Jeg ser to små, sorte prikker som beveger seg på stuegulvet. De er så små at de nesten ikke er synlige, men jeg ser at de beveger seg sakte, nesten umerkelig. Jeg lurer på hva de kan være, men jeg kan ikke se nøye nok til å finne det ut.
Sakte, men sikkert, begynner jeg å nærme meg prikkene mens kattene mine følger spent med. Jeg kan se at prikkene er to små edderkopper, og jeg stopper opp og ser på dem med fascination. De er så bittesmå, men de er likevel så kompliserte og vakre. Jeg kan se de små hårstråene på kroppen deres, og de åtte øynene som ser på meg.
Jeg blir helt oppslukt av disse små skapningene, og jeg glemmer nesten alt annet rundt meg. Ben blir kattene mer og mer utålmodige, og jeg kan høre dem mjaue lavt. Jeg vet at de vil leke med edderkoppene, men jeg kan ikke la dem gjøre det. Edderkoppene er så skjøre, og jeg vil ikke at de skal bli skadet.
Jeg tar forsiktig opp edderkoppene med en liten pinne, og jeg bærer dem ut i hagen. Jeg plasserer dem på et blad, og jeg ser dem krype bort til et trygt sted. Jeg smiler for meg selv, for jeg vet at de nå er trygge fra kattene mine.
Jeg går sakte tilbake til huset, og jeg kan ikke la være å tenke på edderkoppene. De er så små og ubetydelige, men de er likevel så fascinerende. Jeg lurer på hva de tenker på når de beveger seg rundt i verden sin, og jeg lurer på hva de vil oppleve i løpet av livet sitt.
Jeg håper at livet deres vil bli fylt med fred og harmoni, og at de vil være lykkelige og sunne. Jeg vet at de er bare små edderkopper, men de har likevel en viktig plass i verden. De er en del av naturens store økosystem, og de spiller en viktig rolle i å holde den i balanse.
Jeg er glad for at jeg tok meg tid til å se på edderkoppene, og jeg er glad for at jeg kunne hjelpe dem. Jeg håper at jeg får se dem igjen en dag, og at de vil være like vakre og fascinerende som før.